Legg til innhold her...
Legg til innhold her...
Poenget med en overrett er at i virkeligheten kan man se disse merkene over hverandre, som vist på bildet over. Dersom vi i virkeligheten ser de nøyaktig over hverandre, så vil man være på en gitt linje (selve overretten). Den linjen kan man se (eller eventuelt sette ut) i kartet. Dermed kan man, ved å følge overetten (altså kjøre langs den/mot den, eller fra den), være helt sikker på at man er på rett sted. Og dette kun med å bruke øynene våre, altså helt uavhengig elektroniske hjelpemidler som GPS og lignende.
Det brukes mye ved innløp og i trange farvann. Her er et eksempel:
Kartutsnittet viser to overetter som gjør at når man seiler gjennom dette farvannet kan man ha full kontroll på hvordan man er plassert i farvannet. Vi ser at selve overettlinjene også er tegnet inn i kartet. Dersom man ikke er midt på overetten, så kan man enkelt finne ut hvilken vei man må svinge for å komme tilbake. I kartutsnittet over, er det i tillegg lys på overettene, slik at det fungerer på natten i mørke også.
Dette var eksempel på en overett som er tegnet inn i kartet og merkene er satt opp for dette formålet. I tillegg kan man benytte naturlige overetter som man selv setter ut i kartet. Mer om dette kommer i et senere innlegg.
Du kan lære mer om navigasjon i vårt nettkurs til Båtførerprøven.
Om natten kan man bruke sektorene på fyrlyktene til å vite hvor man er og hvor man skal. Se figuren over. La oss anta at det er bekmørkt! Vi har lagd en kurs på 344° som går rett mot Veslekalv lykt i den hvite sektoren, og vi seiler langs denne (lykten er hvit). Når vi kjører rett mot lykten, sier vi at vi stevner lykten (stevne = kjøre rett mot). Selv om vi mener vi har kjørt rett frem så blir plutselig lykten grønn i stedet for hvit! Hvilke sjømerker risikerer du å kjøre på nå? Og hvilken vei må du svinge for å komme deg inn i trygt farvann?
Du var altså på en kurs i den hvite sektoren. Når lykten plutselig er blitt grønn er du antageligvis «glidd» litt babordover i hvitsektoren, og over i den pittelille grønne sektoren som er til venstre for den hvitsektoren du befinner deg i. (Den lille grønnsektoren som altså er til venstre (lengre vest) enn hvitsektoren du er i når du er på 344 grader.) Faren blir da å treffe de to rødstakene som befinner seg vestenfor hvitsektoren (og forøvrig også etter grønnsektoren. I dette tilfellet så blir lykten helt borte før man treffer rødstakene). Man må svinge styrbordover for å komme inn i hvitsektoren igjen.
Vil du lære mer om navigasjon? Meld deg på Båtførerprøven Nettkurs og start i dag!
Posisjonen til båken er merket med røde streker. Dette er jo vel og merke bare en prinsippskisse av et kart – men figuren forklarer poenget. Men hvorfor blir bredden 59 grader og ikke 60? Og hvorfor blir lengdegraden 4 grader og ikke 5 grader?
La oss ta bredden først:
Når det gjelder lengdegradene blir det på akkurat samme måten.
Dette er et eksempel brukt i en animasjon i vårt nettkurs i Båtførerprøven. Kurset inneholder mange animasjoner, videoer og ikke minst oppgaver der man skal løse oppgaver i papirkart, mens man svarer og får respons digitalt på skjermen. Ikke deltager enda? Meld deg på nettkurs i dag!