Google+

Viser 4 innlegg om "kart"

Hvem må ha båtførerprøven (båtførerbevis)?

Legg til innhold her...

Hvordan bruker man en overrett?

Poenget med en overrett er at i virkeligheten kan man se disse merkene over hverandre, som vist på bildet over. Dersom vi i virkeligheten ser de nøyaktig over hverandre, så vil man være på en gitt linje (selve overretten). Den linjen kan man se (eller eventuelt sette ut) i kartet. Dermed kan man, ved å følge overetten (altså kjøre langs den/mot den, eller fra den), være helt sikker på at man er på rett sted. Og dette kun med å bruke øynene våre, altså helt uavhengig elektroniske hjelpemidler som GPS og lignende.

Det brukes mye ved innløp og i trange farvann. Her er et eksempel:

Kartutsnittet viser to overetter som gjør at når man seiler gjennom dette farvannet kan man ha full kontroll på hvordan man er plassert i farvannet. Vi ser at selve overettlinjene også er tegnet inn i kartet. Dersom man ikke er midt på overetten, så kan man enkelt finne ut hvilken vei man må svinge for å komme tilbake. I kartutsnittet over, er det i tillegg lys på overettene, slik at det fungerer på natten i mørke også.

Dette var eksempel på en overett som er tegnet inn i kartet og merkene er satt opp for dette formålet. I tillegg kan man benytte naturlige overetter som man selv setter ut i kartet. Mer om dette kommer i et senere innlegg.

Du kan lære mer om navigasjon i vårt nettkurs til Båtførerprøven.

Å stevne en fyrlykt i mørke!

Om natten kan man bruke sektorene på fyrlyktene til å vite hvor man er og hvor man skal. Se figuren over. La oss anta at det er bekmørkt! Vi har lagd en kurs på 344° som går rett mot Veslekalv lykt i den hvite sektoren, og vi seiler langs denne (lykten er hvit). Når vi kjører rett mot lykten, sier vi at vi stevner lykten (stevne = kjøre rett mot). Selv om vi mener vi har kjørt rett frem så blir plutselig lykten grønn i stedet for hvit! Hvilke sjømerker risikerer du å kjøre på nå? Og hvilken vei må du svinge for å komme deg inn i trygt farvann?

Svar:

Du var altså på en kurs i den hvite sektoren. Når lykten plutselig er blitt grønn er du antageligvis «glidd» litt babordover i hvitsektoren, og over i den pittelille grønne sektoren som er til venstre for den hvitsektoren du befinner deg i.  (Den lille grønnsektoren som altså er til venstre (lengre vest) enn hvitsektoren du er i når du er på 344 grader.) Faren blir da å treffe de to rødstakene som befinner seg  vestenfor hvitsektoren (og forøvrig også etter grønnsektoren. I dette tilfellet så blir lykten helt borte før man treffer rødstakene). Man må svinge styrbordover for å komme inn i hvitsektoren igjen.

 

Vil du lære mer om navigasjon? Meld deg på Båtførerprøven Nettkurs og start i dag!

Kartoppgave - hvorfor blir det 59 og ikke 60 grader?

Posisjonen til båken er merket med røde streker. Dette er jo vel og merke bare en prinsippskisse av et kart – men figuren forklarer poenget. Men hvorfor blir bredden 59 grader og ikke 60? Og hvorfor blir lengdegraden 4 grader og ikke 5 grader?

La oss ta bredden først:

  • I kartet er det markert 60 grader nord (blank) omtrent midt på figuren til høyre og venstre med en linje gjennom hele kartet. Langs denne linjen er bredden akkurat 60 grader, (det vil si 60° 00,0´N). 
  • Deretter stiger det med 1 minutt (1´) oppover og vi ser at det står 59 minutter (59´) rett under. Så lenge vi er nord for ekvator så er det alltid slik.
  • Husk at det er 60 minutter i en grad
  • Og så kommer poenget: Tallet 59 rett under 60 på figuren, er altså minutter, og ikke grader.  Når vi vet at det er 60 minutter i en grad, så er minuttene «under» 60 grader blank, nødt til å ligge på 59 grader. (Det er på en måte underforstått at vi er på graden under 60 grader, altså 59 grader, selv om det nødvendigvis ikke står det).
  • Dermed er breddegraden til der det står 59 på figuren over; 59 grader og 59 minutter, (altså 59° 59,0´ N)
  • Posisjonen til båken (det røde krysset) er dermed riktig med 59° 58,7´ N.
  • Nederst til venstre og til høyre i dette kartutsnittet står det 58´ som altså betyr 58 minutter, (og ikke grader). Så bunnen av kartet har breddegraden 59° 58,0´N.

 
Når det gjelder lengdegradene blir det på akkurat samme måten.

  • Her ser vi 5 grader (blank) markert på kartet midt på figuren oppe og nede, og deretter stiger det mot høyre. Slik er det alltid øst for nullmeridianen (Greenwich/London).
  • Til venstre for 5° blir det dermed 4° (selv om det ikke står)
  • Der det står 58 til venstre for 5° angir 58-tallet altså minutter og ikke grader. Lengdegraden blir det dermed 4° 58´ E.
  • I dette tilfellet er bare hvert andre minutt angitt. Lengdegraden til båken (det røde krysset) blir dermed 4° 57,1´ E.

 

Dette er et eksempel brukt i en animasjon i vårt nettkurs i Båtførerprøven. Kurset inneholder mange animasjoner, videoer og ikke minst oppgaver der man skal løse oppgaver i papirkart, mens man svarer og får respons digitalt på skjermen. Ikke deltager enda? Meld deg på nettkurs i dag!

Om bloggen

Båtførerprøven.com AS er en av landets fremste aktører innen maritime nettkurs. I denne bloggen skriver vi om aktuelle saker innen maritime kurs og deler tips og smakebiter fra Båtførerprøven og VHF Nettkurs.