Google+

Viser 1 innlegg om "Sinkanode"

Hvordan klargjøre båten for sesongen?

Er det bare vask som gjør båten klar for sesongen?

Det er nok flere som allerede er godt i gang, eller ferdig med årets vårklargjøring av båten, men har man husket på alt? Vårpuss, vårklargjøring, båtpuss er alle beskrivelser for at man klargjør båten for årets sesong, og er det èn ting som er helt klart er at det er like mange meninger om dette som båteiere. Vi ønsker ikke her å komme med noen fasit på hvordan en vårklargjøring skal gjennomføres, da dette er veldig avhengig av både båttype, motorinstallasjon, alder på båten, og så videre. Men vi skal i dette innlegget gi deg noen tips om hva det er lurt å tenke på før man setter båten på vannet. Vi kommer til å se nærmere på:

  1. Vask
  2. Polering
  3. Stoffing/bunnstoff
  4. Teknisk klargjøring
  5. Strøm
  6. Kontroll av rigg på seilbåt, riggsjekk

La oss begynne med det viktigste:

1. Vask

Den viktigste formen for vedlikehold når det gjelder båt er vanlig rengjøring. Vasker man båten grundig utvendig og innvendig ved opptak vil det bli mindre å vaske når vårklargjøringen kommer. Det er også helt avgjørende for senere påføring av bunnstoff at båten blir høytrykksspylt godt ved opptak. Innvendig vask i skuffer, skap og ikke minst under bunnlemmer vil fjerne skitt, smuss, hår og olje. I tillegg vil det forebygge båtlukten vi alle kjenner så godt. Her kan man få mye forskjellig spesial-vaskemiddel, men erfaringsvis fungerer også vanlige vaskemidler som Zalo og Ajax godt. Et tips er å vaske hele båten før man begynner med polering, slik at ikke bruk av kraftige vaskemidler på overbygget renner ned og ødelegger polering/voksingen man allerede har gjort på skutesidene.

2. Polering

Dette er en egen vitenskap, både hvordan man utfører selve poleringen, men ikke minst også hvilke midler som er best. Det eneste de fleste enes om er at man må polere små felt av gangen, ca 1 x 1 meter og at man helst bør påføre poleringen i skyggen. Man kan oppleve at det er lettere å polere et varmt skrog (10-15 grader) i stedet for et kaldt (0-5 grader). Det er ikke et must å ha poleringsmaskin for å få et godt resultat, men det vil gjøre jobben vesentlig enklere. Man kan sammenligne polering med pussing av en treplate før maling eller lakking. Er overflaten veldig ripete og matt må det et kraftigere poleringsmiddel til (grovere pussepapir). Dette kalles rubb eller rubbing, og inneholder da noe større korn enn vanlig polering. Når skutesiden har blitt rubbet går man over på polering med noe finere korn i poleringsmiddelet. Poleringen vil gjøre det vi har rubbet enda blankere, da poleringen fjerne de små «ripene» rubbingen lager i plasten. Sammenlignet med trepussing kan man si at vi går fra ett 80 papir til 220 papir. Når vi har polert båten til et ønsket resultat anbefales det å legge på et lag med voks. Dette er kun et beskyttende lag for skroget, og vil gjøre at båten opprettholder glansen en lengre periode, og forhåpentligvis gjennom hele sommeren.

Når det gjelder valg av produkt er det som nevnt en egen vitenskap, men her opplever vi at det meste gjør båten blank, men at det ligger mye personlig i hvilke stoffer man velger. Dette har mye med hvor blank man selv føler båten blir, hvor lett det er å legge på og tørke av, og hvor drøy flasken er, og selvsagt hva det koster.

3. Stoffing/bunnstoff

Dette er noe enklere enn polering, men også her er det selvsagt mye forskjellig å velge blant. Det er i all hovedsak to typer bunnstoff, hardt bunnstoff og selvpolerende bunnstoff. Hardt bunnstoff blir sittende på skutebunn gjennom hele sesongen, mens selvpolerende bunnstoff vil poleres av skutebunn under bruk. Man opplever ofte at man blir farget på hender eller klær hvis man kommer borti selvpolerende bunnstoff mens man bader. Fordelen med et selvpolerende bunnstoff er et det ofte er noe glattere, men spesielt at bunnstoffet slites mer av enn hardt bunnstoff, slik at laget med bunnstoff ikke bare blir tykkere og tykkere for hver sesong. Fordelen med hardt bunnstoff er at det er mer robust mot slitasje, da med tanke på hvis man ofte trekker båten opp på stranden, eller ofte opp og ned av en henger. Ved påføring av bunnstoff så bør man lese instruksjonen på det enkelte bunnstoff, slik at man påfører bunnstoffet i henhold til leverandørens anbefalinger.

For å få vannlinjen rett og pen anbefales det å bruke maskeringsteip, men husk å ta av teipen forholdsvis raskt slik at man ikke får utfordringer med å ta den av, og at det sitter igjen limrester fra teipen.

4. Teknisk klargjøring

Har man kjørt motoren i ferskvann og frostvæske når man satte båten i vinterdvale, vil i all hovedsak ikke motoren ha tatt noe skade av vinteropplaget. Det er likevel viktig å vurdere et par ting. 

Bytte av sink er viktig. Hvis denne er tært mye, det vil si 50% eller mer, må denne byttes, da dette hindrer korrosjon (rust). Hvis denne er like hel etter endt båtsesong betyr det at det korroderer en annen plass enn på sinken, noe som ikke er heldig. Man har som regel sink (eller offeranode som det også kalles) flere plasser, som for eksempel på drev, rundt aksling, på skroget, på trimflaps og i motoren. Her må man undersøke hva som er gjeldene for sin motorinstallasjon og sin båt.

Bytte av motor- og girolje er noe man bør vurdere å gjøre hvert år. Dette kan være en billig forsikring mot motorhavari, og kan gjøres selv hvis man er noe motorkyndig. Det kan være mer kronglete å gjøre denne jobben på en innenbordsmotor som står trangt i et motorrom enn en utenbordsmotor som kan sette på et stativ i hagen. Instruksjonsboken tar ofte for seg slike skift på en god måte, hvis ikke kan man få hjelp til denne jobben hos forhandlere eller verksteder, men dette kan ofte koste noen ekstra kroner.

Bytte av tetninger og belger er også noe man må kontrollere, og vurdere å bytte. Dette kan man også gjøre selv, men det er svært viktig at dette blir gjort ordentlig da for eksempel vann i knutebelgen (den belgen som beskytter der hekkaggregatet blir koblet på selve motoren) kan føre til store skader. De forskjellige motorleverandørene har forskjellige intervaller på bytting av slike belger. En VolvoPenta installasjon har for eksempel to år, mens en Yanmar installasjon i en seilbåt har 7 år. Dette er selvsagt forskjellige installasjoner og belger, men gir et eksempel på at man bør lese hva som gjelder for sin motorinstallasjon.

Bytte av drivstoffilter og kjølevannsfilter bør vurderes byttes, men kjører man lite kan man vurdere å bytte dette hvert andre år. Det er viktig å undersøke om vannutskillingsfilteret har vann i seg hvis man har fast drivstofftank. Det kan være lurt å tappe dette før man setter båten på vannet, slik at man får ut litt smuss og vann før drivstoffet begynner å sirkulere/blande seg på nytt når det blir bevegelser i båten etter uttak.  

5. Strøm

Har batteriene stått uten lading gjennom vinteren bør man kontrollere om man har tilstrekkelig strøm på startbatteriet før man setter ut båten. Det er ikke noe som er så irriterende, som å sette ut en speilblank og ny-stoffet båt som blir liggende i opplagskrana, bare fordi man ikke får start på motoren grunnet flatt batteri. 

6. Kontroll av rigg på seilbåt, riggsjekk

Det er flere grunner til at man må gjennomføre en riggsjekk på en seilbåt, i all hovedsak dreier dette seg om sikkerhet. En riggsjekk trenger man selvsagt ikke å gjøre mens båten står på land, men man bør gjøre det så tidlig som mulig før sesongstart. Hovedsakelig sjekker man for skader og korrosjon på taljer, trinser, vant og så videre. Det er også viktig å se på selve masten ved gjennomføringer, om det er oppstått sprekker eller andre skader. Har man vant med wire, er det lurt å undersøke om noen av kordelene (de små wirene som blir til en hel wire) har fått en skade eller knekk. Den løpende riggen (tau) bør også kontrolleres for gnag og slitasje, slik at disse ikke ryker under bruk.

Du kan lese mer om båthold og praktisk bruk av båt på vårt nettkurs i Båtførerprøven. 

Om bloggen

Båtførerprøven.com AS er en av landets fremste aktører innen maritime nettkurs. I denne bloggen skriver vi om aktuelle saker innen maritime kurs og deler tips og smakebiter fra Båtførerprøven og VHF Nettkurs.